DOUMENTASJON PÅ AT JONAS GAHR STØRE LURTE BORT ET HELT OLJEFOND TIL SINE RUSSISKE KAMERATER ER HER;

Regjeringen har fremlagt Prop. 43 S, som gjelder «Samtykke til ratifikasjon av overenskomst av 15. september 2010 mellom Norge og Russland om maritimt avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.Stortingsproposisjonen er fremlagt av Utenriksdepartementet, og behandlet av Stortinget 9.2. 2011.I Prop. 43 S, kommer det frem 2 påstander; 1. Norsk side har «derfor» lite kunnskap om eventuelle petroleumsressurser i det aktuelle området.2. Hvilke petroleumsressurser som eventuelt måtte befinne seg i området har heller ikke vært tema under forhandlingene. 1) Det påstås altså at man ikke fra norsk side har lite kunnskap om eventuelle petroleumsressurser2) Det påstås altså at det ikke har vært forhandlet om «petroleumsressurser».I det etterfølgende skal 1) og 2) Belyses ut fra kjente og tilgjengelig kilder.1) Hva kjenner «norsk side til».«Norsk side» må her representere alt som finnes av norske kilder, og underbruk av stat, oljemiljø, departementer og direktorater, presse både trykte aviser, på TV, samt også i det minste Stortingsdokumenter, og dokumenter som knyttes til regjeringen, Arbeiderpartiet, og nøkkelpersonell som Støre, Utenriksdepartementets arkiver, etc. I det følgende går man noe systematisk gjennom slike «funn av kilder» her; (1) Statoils Oljespesialist i Barentshavet, Mike Beling i Statoil UK LTD.Denne grafiske fremstillinga er utarbeidd i 1993 av Statoil ansatte Mike Beling i Statoil UK Ltd, og publisert i «ARCTIC Vol 48. No. 3 i 1995 av A.G. DORÈ, utgitt 22.3. 1994.Russerne starta utforskning allerede i 60 åra basert på såkalte «bathymetric, oceanographic « og bunn prøver – for å etabler sannsynlighet for betydelig sedimentering basseng i disse offshore områdene. Ekstensive gravimetric, aeromagnetiske og refleksjons seismikk datainnsamling ble gjor i de sørlige deler av Barentshavet av russiske forskningsinstitutt i løpet av 1970-åra, og i 1979 var ca 20 prospekt strukturer identifisert, og forberedt for borring. Borring starta tidlig i 80-åra, med det første funnet i 1982, med Triassic sandstein ved Kolguyev øya, og senere samme år også i Triassic, i Murmansk feltet helt sør i det sørlige Barentshavet (nær Murmansk). Etter dette (altså mellom 1979 og 1993) er det gjort minst 25 borringer i den russiske sektor, med svært store hydrokarbon funnI denne grafikken fremgår det at det er et felt som kalles Fedynski på Russisk og Hjalmar Johansen høyden på norsk i Gråsona som er flere ganger større enn Stokmanovskaya, som er et enormt stort felt som Statoil var involvert i lenge. Etter Delelinjeavtalen var et faktum så skrev Statoil av 2 milliarder kroner, da prosjektet ble stoppa av flere årsaker, kanskje primært pga. av at Fedynski er et svært mye bedre prosjekt, da det er på isfritt hav, mye større, på grunt hav og mye nærmere land. Det kan kommenteres at det skal være gjort så store og omfattende geologiske undersøkelser, at feltet Fedynski og flere andre felt sør for Fedynski er klar for borring, eller «allerede med noe borringer utført». Det legges til at det rett over på den russiske sona øst for Gråsona var det gjort borringer og det var gjort(2) Geo ExPro March 2006. “Hot Spot Nondiscussed” area. Kartet er laget for Nopec i 1992.Masaoki Adachi fra Universitetet i Bergen, laget dette kartet, basert på data fra TGS Nopec i 2005. De geologiske datagrunnlaget skal være fra tidlig på 90 tallet og enda tidligere, og delvis komme i fra Russland. TGS Nopec har en stor avdeling i Russland, og tilgang til data som kom fra Sovjet tiden.I Norge så ble det produsert en artikkel i «Hotpot Barents sea» i mars 2006, hvor nedenstående grafiske fremstilling ble presentert, og kommentert av Nils Ræstad i Sagex. Dette er noe som er laget for NOPEC av Universittet i Bergen, av Adachi Masaoki Map. I denne figuren så ser vi også at Hjalmar Johansen / Fedinsky er betydelig større enn Shtokmann, som er langt lenger ute i «ishavet». Legg merke til de svært store undersøkelsene med geologi data som er gjort, og som fagmiljøene således er kjent med. Samt igjen borringer som er gjort og funnet som er gjort klin opp til gråsona.Kartet nedenfor viser geologiske undersøkelser og funn av strukturer i gråsona. De røde strekene viser norske geologiske undersøkelser, og de lyseblå viser russiske eller sovjetiske undersøkelser. Her kommer feltet som er borra helt inn i grensen til gråsona, og går sannsynligvis inn i gråsona. Dette er påvist felt etter borring. Tiddly banken og Fedynski viser enormt store strukturer.Geo ExPro March 2006. “Hot Spot Nondiscussed” area. Kartet er laget for Nopec i 1992. «Sedimentary daa er fra russisk SMNG (Strategic Mining Corp), egentlig fra statlig data fra 70- og 80- tallet. Det pågikk aktiv seismikk til 1983, av russerne. Et borreskip ble lokalisert i gråsona den gang.Nils Ræstad, Sagex. Med en advarsel; Ingen grunn til hastverk; Med den fortsatt pågående russiske forskning og publisering av data fra det omstridte området, bør de norske geologer bli mer aktiv i å fremføre de potensielle verdiene som «kan bli forhandlet bort» om ønsket om å nå en avtale raskt, blir prioritert (fremfor å få frem skikkelige informasjon om strukturene).(3). Russian Geology 2005 vol 46 no 7 pages 700-713.Vedlagt er fig 1 på side 684. Den viser sediment tykkelse i området som inkluder sørlig gråsone. Dette er «på linje med den persiske gulf». Stochkman er en del av dette, og er i det såkalt «South Barents Basin».Kartet til venstre, overnfor, er fra 2010, eller egentlig tidligere, og viser at Sherpa Konsult, som har jobbet for Regjering (og Storting), i 2010, før Prop 43. S, ble lagt frem for Stortinget, ser de enorme felta i området. Kartet til høyre er fra «Ol and Gas of the Arctic» og er fra Moskva i 2007, og er kjent for oljemiljøet. Man ser av dette kartet, er kilde for «tegningene» a feltene. Det fremgår av begge tegninger, at det er et borret felt, med funn, kloss inntil gråsona. (9) Dette er en grafikk som er utarbeidet, trolig av NRK, i 2010, altså før Prop 43Si forbindelse med delelinje avtalen, men før avtalen ble behandlet av Stortinget den 9.2.2011. Det fremgår her tydelig at det er strukturer i gråsona som er vesentlig større enn Shtokmann feltet, som Statoil hadde jobbet med i flere år, og som er et enormt stort felt, mye større enn Trollfeltet, som er det største gass feltet i Norge. (11) hovedoppgave av Lars Buer Blomqvist, Universitetet i Tromsø, 1.6.2006. Kildene til dette er fra StatoilDagens Næringsliv skrev 18. januar 2005 at Statoil trodde det kunne være mer olje og gass i det omstridte området enn i hele den norske delen av Barentshavet, nærmere bestemt olje og gass for 2.500 milliarder kroner eller 12 milliarder fat. Dette fremkom i en hovedoppgave av Lars Buer Blomqvist, Universitetet i Tromsø, 1.6.2006. Kildene til dette er fra Statoil. «Det hevdes at Barentshavet i fremtiden vil bli en av verdens viktigste petroleumsreserver, ettersom man tror det her skjuler seg verdier for enorme summer» Og det er slike forventninger om at Barentshavet gjemmer enorme petroleumsforekomster som ligger til grunn i denne oppgaven.I denne oppgaven så er det «empirisk undersøkelser». «Empirien vil komme fra følgende aviser; Aftenposten, Dagens Næringsliv og Nordlys, samt NTB-tekst. Alt i alt danner omtrent 260 avisartikler grunnlag for oppgavens empiri. Perioden som vil undersøkes er 1.1.1995 – 31.12.2005(12). 2005. «Polyteknisk Forening Plenumsmøte 12.4.2005. Fylkesrådmann Helga Pedersen, Finnmark Fylkeskommune, direktør Sverre Lodgaard, NUPI,direktør Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt, professor Bjørn Hersoug, Norges Fiskerihøgskole, UiTromsøog styreleder Johan Petter Barlindhaug, Barlindhaug AS.Plenumsmøte med PF Internasjonalisering, PF Olje og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum i samarbeid med NUPIKnapt noe land i verden trekker så store veksler og har tjent så mye på de økonomiske sonene som nettopp Norge, gitt vår offshorevirksomhet, sa Sverre Lodgaard. I dag er utfordringen å forme en politikk for nordområdene i et perspektiv som er minst like langt og i hvert fall mye bredere enn det som lå til grunn for havrettsforhandlingene på 60-tallet. Vi vet at det finnes store forekomster av olje og gass i Barentsregionen. I russisk sektor er det allerede gjort store funn, blant annet verden største gassfelt, Stockmanfeltet. Geologene tror at det kanskje finnes et tre – fire ganger større felt under Hjalmar Johansen-høyden (Fedinskiy High) i gråsonen(13). IFRI; October 2005. French Institute of International Relations. “ENORMT VIKTIG”«The Barents Sea; Towards a new «great game» ? By Viviane du Castel. Denne rapporten er koblet til forsvars,.- justis og utenriksminsteriene i Norge, og Rolfe Einar Fife og Jonas Gahr Støre er nevnt på «takkelista». Støre er utdannet i Frankrike, og har nok hatt en finger med i denne rapporten.På side 12 i denne rapporten, som altså er fra Oktober 2005, som altså Støre kjenner til, så er det tegnet inn et kart, som er lastet ned på «skjermdump» som kalles IFRI Side 12 Figur.;I dette kartet er Sthokmann tegnet inn med som et oransje felt, med ring rundt, samt 2 mindre felt lenger nord, og ett felt i oransje som står akkurat på grenselinja Russland til Gråsona. Dette er felt som alle har blitt borra og men kjenner til eksakte tall for størrelse og innhold.Den største strukturen er i gult, mye større enn Sthokman, og denne er også ringet rundt, og det er streker fra disse, som antas å være rørledninger til Murmansk og Kirkenes. Det er laget to nye rørledninger, den ene fra Murmansk og sørover gjennom Kola og genne omtales som Eastern Arctic Pipeline. Den andre, går sørover norskekysten, og kobles til Gassled, og denne kalles Western Arctic Pipeline. Kartet viser gråsona, og at dette enorme feltet eller strukturen Fedynski, er absolutt sentralt i hele dette kartet.