Høyres påtroppende leder, Erna Solberg, fremmet i år 2000 tre grunnlovsforslag i den hensikt å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU. Alle forslagene går ut på å endre innholdet i §93 i Grunnloven.
De tre forslagene er som følger (Språket er modernisert av meg):
Alternativ 1:
Kongeriket Norge kan bli medlem i Den europeiske union dersom Stortinget, med to tredjedels flertall bifaller en kongelig proposisjon om ratifikasjon av en tiltredelsesavtale.
Alternativ 2:
Kongeriket Norge kan bli medlem at Den europeiske union dersom Stortinget, med to tredjedels flertall, etter å ha fått folkets råd, bifaller en kongelig proposisjon om ratifikasjon av en tiltredelsesavtale.
Alternativ 3.
Kongeriket Norge kan bli medlem av Den europeiske union dersom Stortinget, med to tredjedels flertall bifaller en kongelig proposisjon om ratifikasjon av en tiltredelsesavtale, som er fremforhandlet etter at folkets råd er innhentet.
I sin begrunnelse til forslagene skriver Solberg at alternativ 1 er hennes «prinsipale forslag«. Hun forstår at dette forslaget avslører at Høyre har til hensikt å melde Norge inn i EU, uten at en rådgivende folkeavstemning er avholdt på forhånd, dersom det er et tilstrekkelig flertall på Stortinget til å gjøre det. Dette forsøker hun å dekke over og berolige folk i forhold til, når hun skriver: » Når folkeavstemning ikke er en del av Grunnloven, vil etter forslagstilleren det framlagte Alternativ 1 være det mest aktuelle. Når folkeavstemning ikke er nevnt, betyr det ikke at et vedtak etter paragrafen kan fattes uten å gjennomføre en folkeavstemning. Forslaget er en tilpasning til at folkeavstemning ikke er spesifisert i Grunnloven.»
Men når saken eventuelt kommer opp i Stortinget, har betraktninger rundt et grunnlovsforslag ingen juridisk verdi! Da er det grunnlovsteksten som gjelder. Der står intet om at det skal avholdes en folkeavstemning først.
At det å melde Norge inn i EU, uten at det er blitt avholdt en folkeavstemning først, er hovedmålet for Høyre, blir grundig dokumentert i hennes alternativ to og tre. Dersom en av disse forslagene blir vedtatt, vil folkeavstemning bli en del av Grunnloven ! Årsaken til at alternativ en er fremmet, er derfor opplagt.
Rådgivende folkeavstemninger har vært og er, en nødløsning for Høyre. De folkeavstemninger som er blitt gjennomført i 1972 og 1994, ble gjennomført fordi det ikke var et tilstrekkelig flertall på Stortinget til å melde Norge inn. Det var ikke EU-motstanderne som ønsket en folkeavstemning. Det var det tilhengerne av medlemskap som gjorde. Nye eventuelle folkeavstemninger vil derfor bli gjennomført fordi det ikke er et tilstrekkelig flertall på Stortinget til å melde Norge inn i EU. En slik avstemning vil det ikke være EU-motstanderne som vil ta initiativet til å få vedtatt en gjennomføring av, men EU-tilhengerne.
Hensikten med rådgivende folkeavstemninger er som følger: Høyre og andre som er tilhengere av EU-medlemskap, håper på at en rådgivende folkeavtemning vil gi et ja-flertall blant de som stemmer. Et slikt ja-flertall har de tenkt å bruke til å presse EU-motstanderne til å stemme for medlemskap, mot sin egen overbevisning og det mandat de har fått av sine velgere.
Høyres nødløsning blir ivaretatt i alternativ 2 og 3 i Erna Solberg sitt grunnlovsforslag.
Nåværende §93 i Grunnloven slå fast at suverenitet kan avstås «på særlig begrensede områder» og med ¾ flertall. Den gang paragrafen ble vedtatt, dreide det seg om å bli med i EEC, som først og fremst var for en handels -og tollunion å regne. Derav formuleringen «særlig begrensede områder.»
Det var tilhengerne av medlemskap i EEC på Stortinget, som fikk vedtatt denne paragrafen. Begrunnelse var at det ville være en så dramatisk suverenitetsavståelse å bli med i EEC at dette måtte kreve minst ¾ flertall i Stortinget.
Folkestyret avvikles og Grunnloven havner på historiens skraphaug
Når forslaget til EU-grunnlov er vedtatt, vil EU være for nærmest en forbundsstat å regne.
Det heter i forslaget til ny EU-grunnlov at alle andre lover skal være underordnet EU-grunnloven. Dersom Norge blir EU-medlem, vil ikke den norske Grunnloven lenger være den høyest gjeldende, men EU-grunnloven. En lov som ikke lenger er den høyeste, er pr definisjon ingen grunnlov. Derfor kan man si at den norske Grunnloven vil havne på historiens skraphaug.
I tillegg er det slik at dersom Norge blir EU-medlem, vil alle direktiver og forordninger som EU vedtar, automatisk blir gjeldene lover i Norge. Dette vil skje uten at disse direktiver og forordninger går innom Stortinget. I det øyeblikket det norsk Storting ikke lenger vedtar lovene som skal gjelde i Norge, er det norske folkestyret avviklet.
Det viktigste kjennetegnet på en sjølstendig stat, er at den vedtar sine egne lover. Når det norske Storting ikke lenger vedtar lovene, er dermed ikke Norge lenger for en sjølstendig stat å regne. Ved EU-medlemskap er Norge dermed blitt en delstat i Europas forente stater.
Det er i denne situasjonen at påtroppende leder i Høyre, ønsker å gjøre det konstitusjonelt lettere å få vedtatt at Norge skal kunne meldes inn i EU, ved å fremme sine tidligere refererte grunnlovsforslag om at det trengs 2/3 flertall på Stortinget for å kunne melde Norge inn i EU. Det er også i denne situasjonen at partiet Høyre arbeider intenst for å få gjennomslag for «50,1% demokratiet» i befolkningen – og spesielt blant EU-motstanderne.
Konstitusjonelle endringer krever 2/3 flertall i folket
Den norske Grunnloven slår fast at alle konstitusjonelle endringer skal skje med 2/3 flertall. Det er i den norske Grunnlovens ånd at sammensetningen av representanter på Stortinget avspeiler sammensetningen av politiske meninger i befolkningen. Dermed forutsetter også Grunnloven at når det er 2/3 flertall på Stortinget for en konstitusjonell endring, så vil det også være et slikt flertall i befolkningen. Det er nettopp derfor det er nedfelt i Grunnloven at et grunnlovsforslag må være fremmet minst et år før det valgte Storting oppløses, slik at befolkningen gis tid til å diskutere og vurdere det framlagte forslag, før befolkningen går til valg av et nytt Storting. Dette nyvalgte Storting kan så eventuelt vedta grunnlovsforslaget dersom det er blitt 2/3 flertall for forslaget på det nyvalgte Storting. Det er denne grunnånden i den norske konstitusjonen som Høyre forsøker å manøvrere rundt. Dette gjør Høyre på tross av at en større konstitusjonell endring enn å bli medlem i EU er vanskelig å tenke seg. Muligens mener Høyre at Grunnloven er udemokratisk.
Tar du sjansen ?
Kanskje du er en av de EU-motstanderne som ikke klarer å forestille deg at svært mange av ledende EU-tilhengere, er så bestemt og innbitt i sin beslutning om å få meldt Norge inn i EU, at de vil melde Norge inn i EU, uten at det blir avviklet en rådgivende folkeavstemning i forkant, dersom de får muligheten til det? Om du er en slik en: Våger du å være med på å utsette disse EU-tilhengerne for den enorme fristelsen det vil være å ha et tilstrekkelig flertall på Stortinget til å melde Norge rett inn i EU ved hjelp av Erna Solberg sitt grunnlovsforslag – Alternativ 1 ?
Vanlige folk og folkestyre
Ved EU-medlemskap opphører som tidligere nevnt, det norske folkestyret.
Du er kanskje en av dem som trekker på skuldrene av det. Da bør du tenke gjennom følgende betraktning:
- De rike kan bruke sin pengemakt for å ivareta sine interesser. De trenger derfor ikke folkestyre eller demokrati.
- Toppbyråkratene kan bruke sin stilling for å ivareta sine interesser. De trenger derfor ikke noe demokrati.
- Makteliten i de store organisasjonene kan bruke sin posisjon for å ivareta sine interesser. De trenger derfor ikke noe demokrati.
- Vanlige folk har ikke slike muligheter. De er avhengige av å ha demokratiske systemer som fungerer for å ivareta sine interesser. De har ikke annet.
Derom du ikke tilhører noen av de tre først nevnte gruppene. Hvorfor er du da muligens villig til å være med på å avvikle det norske folkestyret bare fordi representantene for pengemakta, toppbyråkratiet og makteliten ønsker det?Fjern § 93 i Grunnloven, fordi den er grunnlovsstridig.
Ulovlige grunnlovsendringer gjort av stortinget
+ There are no comments
Add yours