– Det er nå det grønne skiftet kommer og våre arbeidsplasser står på spill, sier Tor Morten Thorsen som er leder av Herøya Arbeiderforening.

Fagforeninga på Herøya i Porsgrunn har invitert til møte om kraftsituasjonen i Grenland. De frykter arbeidsplassene forsvinner og krever politisk handlekraft.

Mange hadde møtt opp til allmøte om kraftsituasjonen i verkstedhallen på Herøya i Porsgrunn.

– Jeg er livredd for at våre industriledere vil investere andre plasser hvis vi ikke har tilgang, sier han.

Google i gang med bygging

Fra Tyskland har Billfingers toppsjef tatt turen sammen med Yara-toppsjefen. Også de vil ha mer kraft.

– Denne fabrikken står for 20 prosent av gjødselproduksjonen i hele Yara. Faktisk 4 prosent av fastlandseksporten kommer fra denne fabrikken, sier Sven Tore Holsether som er konsernsjef i Yara.

De to toppsjefene i Yara og Bilfinger deler bekymringen til fagforeningene om at det må bygges ut mer kraft, raskt, forteller Sven Tore Holsether og Thomas Schulz.

Han mener det er et felles ansvar for Yara, fagforeningene, politikere og lokalbefolkning å ta ansvaret om å bygge ut mer kraft.

Samtidig vokser Google frem i nabobyen Skien.

Les ogsåIndustrigiganter nedskalerer grønn satsing

Nå byggetrinn én, men får de tilgang på mer kraft, kan de bygge videre.

Google har nemlig søkt om å få tilgang på strøm tilsvarende rundt 5 prosent av hele landets strømforbruk.

Av Statnett har de fått innvilget tilgang på 240 megawatt til første byggetrinn, men har søkt om, og står i kø for 840.

– D-dag i 2028

Derfor haster det mer enn noen gang, mener Ådne Naper (SV). Han er hovedutvalgsleder for næring, industri og klima i Telemark fylkeskommune, og har regnet seg fram til en D-dag i 2028:

Bygges det ikke mer kraft innen da får det store konsekvenser for dagens prosessindustri, advarer han.

Hvis det ikke bygges mer kraft vil datasentre sluke all tilgjengelig kraft i området, viser hans beregninger.

Han lener seg til Statnetts statistikk for tilknytninger på nettet:

– Basert på reservasjoner på nettet i dag og fem år fram i tid, så vil datasentre sluke all tilgjengelig kraft i Grenland-Vestfold-området, dersom det ikke kommer mer kraft inn på systemet. sier han.

Derfor slås det kraftalarm:

Ifølge Statnett er det reservert 299 MW effekt til datasentre i regionen, som skal brukes innen utgangen av juni 2028.

Dette tilsvarer et økt kraftforbruk på mer enn 2 TWh i løpet av tre år.

Til sammenligning har industrien i Grenland kun reservert 233 MW til nye tiltak.

Kun 52 MW av disse er planlagt tatt i bruk innen «d-dagen» i juni 2028.

Neste kort

Naper frykter det vil gå hardt utover eksisterende prosessindustri, som også trenger kraft for å utvikle seg, kutte utslipp og trygge jobber.

I dag fungerer systemet slik at de mest modne prosjektene er dem som blir prioritert i søknaden om tilknytning til strømnettet. Naper mener det har vært feil å si ja til store datasentre og tar til orde for å endre systemet.

– Det har ikke vært riktig å si ja til store nye datasentre uten samtidig å ha en plan for hvordan du skal produsere noe av den krafta du har lyst til å bruke, sier han.

SV-politikeren sier det haster mer enn man har trodd og betegner juni 2028 som en d-dag der datasentre i Vestfold og Telemark vil sluke all tilgjengelig kraft i området.

Vil ha mer kraft

Nåper mener at den uhemma etableringen av datasentre må dempes ved å innføre et konsesjonssystem for nye, store etableringer.

Samtidig mener han eksisterende industri må hjelpes fremover i kraftkøen gjennom offentlig støtte.

Les ogsåInvesteringen av Google-senteret er gigantisk – det blir også strømforbruket

På plass er også energiminister Terje Aasland. Også han er opptatt av å få fortgang i kraftutbyggingen:

– Vi jobber hver dag for at vi skal få nok kraft til de viktige industriregionene våre, ikke minst her i Grenland og på Herøya, sier Aasland.

Han peker på viktigheten av å bygge ut nett raskere og få inn mer kraftproduksjon.

Publisert 20. apr. 2025 kl. 08:17

Hva er et datasenter?

Vi har her samlet informasjon om datasenter som kan være relevant for deg som forbruker, samt for offentlige og private virksomheter som trenger informasjon om feltet. Denne nettsiden inneholder informasjon om hva et datasenter er, datasentertjenester, datasenteroperatører og ulike kategorier av datasentre.

01.06.2026

Innhold

• Hva er et datasenter?

• Datasentertjeneste

• Datasenteroperatør

• Regelverket

• Kategorier av datasentre

Hva er et datasenter?

Et datasenter kan betraktes som et anlegg, del av anlegg eller gruppe av anlegg som brukes for å innplassere, tilkoble og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering eller dataoverføring, og relaterte aktiviteter.

Datasentertjeneste

En datasentertjeneste er en tjeneste som legger til rette for innplassering, tilkobling og drift av IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering og dataoverføring. Tjenesten omfatter i tillegg fysisk sikkerhet, strøm og kjøling og kan inkludere andre relaterte tjenester.

Datasenteroperatør

En datasenteroperatør er en fysisk eller juridisk person som:
a) tilbyr andre tilgang til datasentertjeneste mot vederlag, eller
b) driver datasenter med en abonnert elektrisk effekt over en terskelverdi som fastsettes av departementet i forskrift. Dette inkluderer virksomhetsinterne datasentre.

Regelverket

Regelverket vil regulere sikkerheten i den fysiske tjenesteleveransen som tilrettelegger for og understøtter lagring og prosessering i datasenter. Med dette menes fysisk innplassering (plass), hjelpetekniske systemer som strømtilførsel og kjøling, samt internnettverk, fysisk sikkerhet og kontrollsystemer som styrer de hjelpetekniske systemene. Dette betyr at regelverket ikke regulerer servere som kunder har innplassert i datasenteret, eller tjenester og applikasjoner som kjører på serverne.

Kategorier av datasentre

Overordnet kan man kategorisere datasentre som:
• Kommersielle datasentre
• Virksomhetsinterne datasentre

Kommeriselle datasentre

Kommersielle datasentre er som oftest drevet i kommersiell regi, og den vanligste formen for kommersielle datasentre er såkalte samlokasjonsdatasentre. Dette er datasentre der flere kunder betaler for innplassering (areal), strøm, kjøling, tilkobling og andre relaterte aktiviteter som understøtter lagring og prosessering av kundens data. Samlokasjonsdatasentre driftes som regel av profesjonelle operatører som har ulike typer sertifiseringer innenfor informasjonssikkerhet, kvalitetsstyring og sikkerhetsstyring.

En annen variant av kommersielle datasentre er såkalte “hyperscale” datasentre. Disse leies ut til en stor aktør, typisk med forretningsområde innenfor IT- og skytjenester, som har ekstraordinære behov når det kommer til areal, strøm og kjøling.

Virksomhetsinterne datasentre

Når datasenteret er virksomhetsinternt er det virksomheten selv som eier datasenteret og er bruker av de tjenestene som det leverer. Normalt er virksomheten selv driftsoperatør, men det forekommer også at denne funksjonen tjenesteutsettes.