Da krigen startet i 2022, trengte Ukraina alt Norge kunne gi. I dag er situasjonen snudd på hodet……WHAT??

12.05 2026 NETTAVISEN Av 

Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Under president Zelenskyjs siste besøk til Norge undertegnet han en avtale om droneproduksjon i Norge.

Alliansen mellom Norge og Ukraina ble ytterligere befestet med møtet mellom Støre og Zelenskyj i Jerevan under toppmøtet om europeisk sikkerhet.

Dette er gode nyheter for Ukraina. Men det er enda bedre nyheter for Norge.

Jørn Sund-Henriksen

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

Mer balanse i forholdet

Da Norge etter hvert startet militær støtte til Ukraina i 2022 var det en sterk ubalanse i allianseforholdet. Ukraina trengte alt vi kunne gi dem i deres kamp for egen eksistens.

I 2026 er det mye større balanse i forholdet mellom landene. Ukraina er i stadig større grad selvforsynt i forsvarsindustrien og har satset så tungt på sektoren at det er fare for Hollandssyke. Derfor ønsker de droneproduksjon i utlandet, for å redusere press for egen økonomi.

Det er svært gode nyheter for Norge at vi har fått til en avtale der de skal produseres her i landet. Det gir oss produksjonskompetanse og tilgang på kontinuerlig lærdom fra slagfeltet i moderne dronekrigføring.

Til tross for at vi ikke har gjort nok for å støtte Ukraina i deres forsvarskrig, er de blitt en av våre viktigste allierte. Om Norge havner i krig i morgen, er Ukraina vår eneste allierte som raskt kan gi oss kunnskap og ferdigheter til å slåss i en moderne dronedominert krig.

Les også Skjalg Fjellheim: Farlig og uansvarlig

Mer forberedt

De siste månedene har Ukraina gitt mer militær støtte til USA enn omvendt, gjennom at de har delt dronekompetanse og utstyr med dem. Det har nok bidratt til at den amerikanske støtten som har vært «administrativt låst» i Pentagon siden Trump ble president, nå er frigitt.

Da danske flyplasser ble utsatt for dronetrusler kom ukrainerne til unnsetning med sin kompetanse. Det kan være Norge allerede har fått dronehjelp fra Ukraina, uten at det er offentliggjort. Kunnskapsdelingen er i alle fall for fullt i gang.

Produksjonen av droner i Norge gir viktig kapasitet i forsvarsindustrien og bygger opp kompetanse på et felt som kommer til å være avgjørende i krig og krise i overskuelig fremtid.

Det gir en kontinuerlig nærhet til utviklingen på slagfeltet som også vil gjøre Forsvaret i stand til å være mer forberedt og ha en plan for skalering om konfliktnivået øker.

Les også: Putin trenger seierherrens ære

Ukraina er viktig for Europa

Det er ikke bare for Norge at Ukraina er viktig. De leder an i utviklingen av nye våpensystemer tilpasset krig i det 21. århundre. Langtrekkende missiler og droner som kan ramme inn i dypet, til en prislapp som ingen i Vesten kan konkurrere med.

Den store forskjellen på våpenutvikling i øst og vest gjennom hele den kalde krigen har vært fokuset på kvantitet i øst og kvalitet i vest.

Det har ført til at Vesten har vesentlig bedre våpen enn Russland og Kina har hatt. Men i den første fullskala industrielle krigen siden Koreakrigen har kostnad og kapasitet vært et kjempeproblem for vår støtte til Ukraina og Europas opprusting for å møte et økt trusselnivå.

Bør Norge øke militærstøtten til Ukraina?

Ja, mer penger og materiellJa, men forsiktigNei, vi gjør nok allerede

Mye av løsningen på dette finnes i den ukrainske forsvarsindustrien som utvikler nye systemer, med en større balanse mellom kvalitet og kostnad. Masseproduksjon av luftvernmissiler som er «gode nok», men som koster vesentlig mindre enn amerikanske AMRAAM-missiler er et godt eksempel.

Norge har en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret. Men den må økes ytterligere, siden spenningen fortsetter å eskalere. Men vi har allerede problemer med å finansiere ambisjonene i dagens plan. Mye av løsningen på å få økt kapasitet for lavere pris, ligger i Ukraina.

At Norge og Europa knytter seg nært til den ukrainske forsvarsindustrien er avgjørende for at vi skal bli mindre avhengig av USA med hensyn til utstyr og produksjonskapasitet. Nå som Trumps trusler om å forlate Nato har blitt eksplisitt, er dette blitt enda mer aktuelt.

Norge må gjøre mer

Ukraina står fortsatt i en utmattelseskrig som ikke har noen tegn til å bli avsluttet med det første.

Kostnadene for å opprettholde kampen skyter i været i takt med opprusting blant de fleste land i verden. Trumps militære aksjoner mot Venezuela og Iran, med trusler om å gjøre det samme mot Cuba, øker ytterligere prisene på forsvarsmateriell globalt.

At Ukraina er i stand til å fortsette å forsvare seg har en direkte påvirkning på faren for at Norge havner i krig.

Selv om Norge bidrar mye til Ukrainas forsvarskamp, burde vi gjort mer. Særlig siden vi er omtrent det eneste landet i Europa med penger på bok. Vi har fortsatt muligheten til å styrke vår egen sikkerhet gjennom å hjelpe Ukraina mer.

Å styrke Ukrainas flyvåpen med å bidra til å F-16-programmet deres er en åpenbar mulighet. Vi burde opprettet treningsbase i Norge etter at Danmark la ned sin.

Les også: Ekstremt pinlig for Støre

Nå har vedlikehold blitt en enda mer prekær flaskehals. Det hadde gitt oss umiddelbar nærhet til de som har mest erfaring i verden med å drive luftkrig mot Russland.

Norge må opprette vedlikeholdsbase for F-16 i Bodø, for å bidra til å holde Ukrainas F-16 flydyktige. Samtidig kan vi sette de seks tidligere norske F-16 som nå er på lager i Belgia i flydyktig stand igjen.

I en situasjon der vi må planlegge for en alliansesituasjon uten USA, er forsvarsavtalen med Ukraina et godt og viktig grep. Det er i vår egeninteresse å styrke Ukrainas forsvarsevne ytterligere. Norge har en unik mulighet til å gjøre det. Det krever bare politisk vilje og handlekraft.