Hva er stråling fra mobiltelefon og Wi-Fi?

Vet du HVEM denne mannen er? Kanskje det kommer en sak om hva han vet i neste innlegg?

DET FINNES MÅLEINSTRUMENTER Å FÅ KJØPT…OGSÅ HER I NORGE.

https://geoengineering-norway.org/nettbutikk/

Mobiltelefoner og trådløse nettverk bruker radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF) for å overføre data. Dette er ikke-ioniserende stråling — hvert foton har ikke nok energi til å bryte kjemiske bindinger i DNA direkte, slik røntgenstråling og radioaktiv stråling kan. Men RF-stråling fra mobiltelefon-, basestasjon- og Wi-Fi-antenner er koherent og polarisert, det vil si at bølgene svinger i samme retning og fase — i motsetning til naturlig ikke-ioniserende stråling som sollys. Enkeltstudier indikerer at denne polariserte, pulsede strålingen kan påvirke biologiske prosesser via indirekte mekanismer som oksidativt stress [19] . Dette er et av de sentrale spørsmålene i den pågående forskningen på feltet.

Mobiltelefoner kommuniserer via 4G og 5G. I Norge brukes 5G i dag hovedsakelig i frekvensområder rundt 700 MHz og 3,6 GHz, mens høyere frekvenser som millimeterbølger rundt 26 GHz er under test og kan komme mer på sikt. Wi-Fi opererer på 2,4 GHz, 5 GHz og i nyere utstyr også 6 GHz (Wi-Fi 6E). Bluetooth bruker 2,4 GHz.

Disse frekvensene overlapper med det vi kaller mikrobølgeområdet – det samme området som mikrobølgeovner bruker, men ved langt lavere effekt. En mikrobølgeovn opererer typisk med 700–1000 watt. En mobiltelefon sender med typisk rundt 0,25 watt. Sammenligningen viser at mikrobølger ved høy nok effekt kan varme opp biologisk vev. Det er nettopp denne oppvarmingseffekten som ligger til grunn for ICNIRPs grenseverdier.

Eksponering måles blant annet i volt per meter (V/m), mikrowatt per kvadratmeter (µW/m²) eller SAR-verdier (Specific Absorption Rate), som beskriver hvor mye energi kroppen absorberer lokalt fra en enhet. Hvis du vil forstå hva disse enhetene faktisk betyr i praksis, kan du lese hvordan tolke måleresultater (V/m, µT, µW/m² forklart).

FHIs rapport fra 2026 – og debatten den utløste

FHI publiserte 26. januar 2026 en paraplyoversikt over forskning fra perioden 2012–2025, bestilt av DSA og Helsedirektoratet [1]. Konklusjonen ligger i hovedsak på linje med FHIs rapport fra 2012 [2]: “Det er ikke påvist klare helseeffekter av RF-EMF under gjeldende grenseverdier, og det er ikke grunnlag for å endre dem.”

En paraplyoversikt er ikke en direkte gjennomgang av primærstudier, men en oversikt over andres systematiske oversikter – her primært 12 kunnskapsoppsummeringer bestilt av WHO.

Rapporten møtte også kritikk. Blant dem som har vært kritiske, er Else Nordhagen, PhD i informatikk og tidligere seniorforsker ved SINTEF. Hun mener metodevalgene i WHO-oversiktene FHI bygger på, utelukker en stor del av relevant litteratur [3]. Denne kritikken er omstridt, men illustrerer at det finnes faglig uenighet om hvordan forskningen skal avgrenses og vektes.

Parallelt har europeiske pasient- og fagorganisasjoner fått medhold hos EU-ombudsmannen i en klage som reiser spørsmål ved habilitet og metodebruk i EUs rådgivende arbeid på strålevernområdet.

Det betyr ikke nødvendigvis at FHI tar feil. Det betyr at forskningsbildet er mer sammensatt enn overskriftene ofte gir inntrykk av.

Hva sier ICNIRP om sine egne grenseverdier?

Grenseverdiene i Norge følger anbefalingene fra ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Et viktig poeng er at disse grenseverdiene primært er basert på kortsiktige, dokumenterte helseeffekter – særlig oppvarming av vev. Langtidseffekter er vurdert, men anses ikke tilstrekkelig dokumentert til å inngå i fastsettelsen av grenseverdier [4].

Grenseverdiene er avledet fra studier der helkroppseksponering over omtrent 30 minutter fører til en temperaturøkning på rundt 1 °C – terskelen for en akutt negativ helseeffekt [5]. Det betyr ikke at langtidseffekter er avvist, men at de ikke har vært vurdert som tilstrekkelig konsistente til å kunne brukes som grunnlag for terskelverdier. Dette er videreført i 2020-versjonen av ICNIRPs retningslinjer [6].

I sitt overordnede prinsippdokument fra 2002 skriver ICNIRP dessuten:

«Barn, eldre og noen kronisk syke kan ha lavere toleranse for en eller flere typer av elektromagnetisk eksponering enn resten av befolkningen. Selv om egne retningslinjer for disse gruppene utarbeides, kan det hende at retningslinjene fremdeles ikke gir adekvat beskyttelse av visse følsomme enkeltpersoner.» [7]

IARC: Mulig kreftfremkallende

WHOs kreftforskningsorgan IARC klassifiserte i 2011 radiofrekvente elektromagnetiske felt som mulig kreftfremkallende for mennesker, gruppe 2B, basert på begrenset, men troverdig dokumentasjon for økt risiko for gliom blant storbrukere av mobiltelefoner [8]. Andre stoffer i gruppe 2B inkluderer blant annet bly, nikkel og kloroform.

Leder for den vitenskapelige arbeidsgruppen, professor Jonathan Samet, uttalte at bevisene var sterke nok til å støtte en 2B-klassifisering, og at sammenhengen burde følges nøye videre.

Denne klassifiseringen er ikke trukket tilbake.

NTP-studien og nyere WHO-bestilte oversikter

Det amerikanske National Toxicology Program (NTP) ferdigstilte i 2018 den mest omfattende dyrestudien til da om mobilstråling og kreft [9]. Studien fant økt forekomst av gliomer i hjernen og schwannomer i hjertet hos hannrotter eksponert for RF-stråling.

Studien var omfattende og metodisk robust, men tolkningen av funnene er fortsatt omdiskutert, blant annet fordi eksponeringen var høy og fordi resultatene varierte mellom arter, kjønn og eksponeringsgrupper. Likevel er det interessant at noen av de samme svulsttypene også har vært omtalt i epidemiologiske studier av mennesker.

I 2025 ble to nye WHO-bestilte forskningsgjennomganger publisert. Den ene gikk gjennom 52 dyrestudier og fant indikasjoner på økt forekomst av blant annet gliomer og schwannomer i flere studier [10]. Den andre fant funn i dyre- og laboratoriestudier som har holdt liv i bekymringen rundt fruktbarhet og reproduksjon, og dette er fortsatt et område det forskes aktivt på [11].