EN OVERSIKT OVER "KJENTE" STATLIGE MIDLER GITT TIL WORLD ECONOMIC FORUM (WEF).

VIPPS 733 584 Geoengineering-Norway.org

Norge har totalt gitt 124 millioner kroner i bistandskroner til WEF siden 2015. Dette er ikke ordinære medlemsavgifter eller delegasjonskostnader til Davos-møtene, men midler klassifisert som bistand gjennom avtaler med Utenriksdepartementet (UD). Pengene har gått til prosjekter eller samarbeid, ofte knyttet til globale utfordringer som WEF engasjerer seg i.Tidsfordeling og detaljer

• Siden 2015 totalt: 124 millioner kroner.

• Den første kontrakten ble inngått i 2015 og løp til 2021.

• Kontrakten ble fornyet i 2021.

• Etter 2017 (da Børge Brende ble president i WEF): Ca. 70 millioner kroner er utbetalt under hans ledelse (altså fra 2017/2018 og fremover til nylig).

Det finnes ingen offentlig detaljert årlig oppdeling i kildene (f.eks. eksakt beløp for 2016, 2018, 2023 osv.), men fordelingen antyder:

• Før Brende (2015–2017/2018): Ca. 54 millioner kroner (124 mill. minus 70 mill.).

• Dette fordeler seg over ca. 3 år → gjennomsnittlig rundt 18 millioner kroner per år i denne perioden.

• Etter Brende (2017/2018–2025/2026): 70 millioner kroner over ca. 8–9 år → gjennomsnittlig ca. 8 millioner kroner per år.

Disse tallene er avrundet og basert på Finansavisens gjennomgang. Det er ikke rapportert om direkte årlige tilskudd før 2015, og eldre påstander (f.eks. om milliarder siden 1971) ser ut til å være overdrevne eller udokumenterte.Viktig å merke seg

• Dette er bistandsmidler, ikke betaling for deltakelse i Davos eller medlemskap (som norske myndigheter eller bedrifter betaler separat for).

• Kostnader til norske delegasjoner til Davos (reise, overnatting, deltakelse) kommer i tillegg og dekkes ofte over UD-budsjettet eller andre poster, men disse er ikke inkludert i de 124 millionene.

• Det er debatt rundt bruken av bistandspenger til WEF, spesielt gitt Brendes rolle.

Kjente detaljer om avtalene og bruken

• Første kontrakt: Signert i 2015, løp til 2021.

• Fornyelse: Avtalen ble fornyet i 2021 (samme år som Børge Brende hadde vært president i noen år).

• Totalt utbetalt: 124 millioner kroner siden 2015.

  • Ca. 70 millioner kroner utbetalt etter at Børge Brende ble president i WEF i 2017.

  • Resten (ca. 54 millioner) før/ved starten av hans periode.

• Formål og prosjekter: Offentlige kilder og medieoppslag gir ikke en detaljert, spesifikk prosjektliste eller årsregnskap for nøyaktig hva hver krone har gått til. Det er rapportert at det dreier seg om støtte til WEFs arbeid med globale utfordringer, ofte knyttet til bærekraft, matsikkerhet, klima, økonomisk utvikling i utviklingsland og multilateralt samarbeid. Noen eksempler på WEF-relaterte initiativer med norsk involvering (ikke nødvendigvis direkte fra de 124 millionene):

  • Samarbeid om matsikkerhet i Afrika (f.eks. lansering av fond med USAID og WEF i 2023, der Norge bidro via Norad – men dette er separat fra WEF-kontrakten).

  • Initiativer rundt bærekraftig havøkonomi (f.eks. samarbeid med Aker om globalt teknologisenter for hav og miljø i 2019).

  • Generell støtte til WEFs plattformer for offentlig-privat samarbeid om globale mål (SDGs, klimarapportering, naturavhengig økonomi osv.).

• Kritikk og debatt: Det er ingen offentlig publisert analyse eller evaluering av bistandsresultater fra disse midlene (ifølge Finansavisen). Dette har ført til kritikk, spesielt knyttet til Brendes rolle (tidligere norsk utenriksminister). Noen politikere (f.eks. fra Frp og Rødt) har stilt spørsmål på Stortinget om bruken av bistandspenger til en “rikmannsklubb”. Eva Joly har foreslått Økokrim-gransking for mulig misbruk av offentlig myndighet.

Andre norske WEF-relaterte aktiviteter (utenfor de 124 millionene)

• Norske myndigheter og bedrifter deltar årlig i Davos-møtene (reise, overnatting, arrangementer dekkes over UD-budsjettet eller næringsliv).

• Norge er med i flere WEF-initiativer, som Global Battery Alliance eller natur-/klima-relaterte rapporter, men disse er ofte partnerskap uten direkte store overføringer.

• Eksempler: Norge har vært profilert i WEF-sammenheng for fornybar energi (vannkraft), batteristrategi og mental wealth/social production-rapporter.

Offentlige detaljer om nøyaktig prosjektportefølje og resultat er begrenset – mye er beskrevet som generell “støtte til WEFs arbeid med globale utfordringer”. For mer presise tall eller kontraktsdetaljer anbefales å sjekke:

• Utenriksdepartementets bistandsrapporter og Prop. 1 S (statsbudsjettet) på regjeringen.no.

• Eventuelle FOI-forespørsler til UD/Norad.