Sivilbeskyttelsesloven og Norges Grunnlov mv. ANMELDELSE

 ingargrunnloven  Borgerrettigheter, Grunnloven, Lovverk, Menneskerettigheter, Menneskerettsloven, Norges innbyggere, Politikk, Selvstendighet og frihet  6. juli 2025 17 minutter

ANBEFALES Å LYTTE TIL! https://rumble.com/v6vmmqb-1.7.25-er-vi-utsatt-for-statskupp-i-norge-jfr.-sivilbeskyttelsesloven-fra-1.html?e9s=src_v1_ucp_a

HVA ER SIVILBESKYTTELSESLOVEN? https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45?q=sivilbeskyttelseslov ** Høres teksten positiv ut for innbyggerne og landet vårt?
§ 1. Formål
Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur og å tilrettelegge for bruk av det sivile samfunnets samlede ressurser ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid.

Anbefaler sterkt at du leser dette lovverket og tenker litt «konspirasjonsteorier» om HVA SOM KAN SKJE! Men hvordan kan dette lovverket OVERGÅ / REDUSERE LANDETS HØYESTERETTSKILDE – NORGES GRUNNLOV?

Gjelder dennne Sivilbeskyttelsesloven deg og meg? HVA ER REGJERINGENS / STORTINGETS MÅL MED DETTE SÅKALTE LOVVERKET?
ER dette lovverket ødeleggende for våre rettigheter? Er du i tvil? HVORFOR SKAL EN REGJERING, UTEN STEMMERETT I STORTINGET HA FULLMAKTER?

HVA ER ET FOLKESTYRE / FOLKESUVERENITET som mangler fullstendig slik regjering / storting og H. M. Kongen funksjonerer i dag?
Folkestyre:
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Folkestyret/
Folkesuverenitet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkesuverenitetsprinsippet

Vi har laget en nyere utgave av et forslag til Samfunnskontrakt for å styrke vår Grunnlovs verdi og funksjon:

Vårt forslag til
Åpen Anmeldelse.

Anmeldelse av den Norske regjeringen og stortinget for å ha vedtatt ny sivilberedslapslov, som trådte i kraft 01.07.2025 og godkjenning 19.07.25 av WHO traktat som gir WHO stor makt over Norge ved eventuelle truende pandemier.

Hvem anmelder og hvorfor:
Vi folket org nr: 925668168 anmelder Norges regjering og storting.

Leder: Arvid Lenes, 150763 xxxxx

Nestleder: Glenn Ager-Wick 190958 xxxxx

Vi anmelder da vi har plikt til å varsle brudd på vår Grunnlov

Rettsprinsipper og lover som er brutt.

Folkesuverenitetsprinsippet, Grunnlovens § 1, 2, 25, 26, 49, 75, 89, 92, 94, 96, 100, 101, 104, 106, 109, 113 og tilsvarende lover i de signerte Menneskerettighetskonvensjonene med rang over andre norske lover.

Begrunnelse:
Den norske Grunnlov har folkesuverenitet som et av hovedprinsippene, jfr Grunnlovens tekst – Norgeshistorie, og da vet man at retten til å skape en statspolitisk enhet tilhører dermed alltid folket. Med andre ord all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Kongen, som det refereres til i Sivilbeskyttelsesloven kan ikke bestemme noen ting. Det er lenge siden Norge ble styrt av fyrste- / kongesuverenitetprinsippet.

De fem prinsippene som Grunnloven skal sikre er Norsk suverenitet, maktfordeling, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Den nyeste utgaven av Sivilbeskyttelsesloven knuser alle nevnte fem prinsipper. Grunnloven er en samfunnskontrakt hvor folket er sjefen og kongen og politikerne er ansatt av folket for å gjøre jobben på deres vegne.

I ny Sivilberedskapslov nevnes grunn til anvendelse, «hvis krig truer eller rikets sikkerhet er i fare». Hvem skal vurdere når disse vilkår inntreffer?

Vedrørende den nye Sivilberedskapsloven skrev jusprofessor Graver mye av denne artikkelen: «Høyre og Arbeiderpartiet vil erstatte det Grunnlovbaserte demokratiet med et monster”  jfr steigan.no.

Med referanse til lovene over har ikke våre politikere i regjering/storting fullmakt til å vedta denne nye sivilberedskapsloven, som griper grovt inn i folkets rettigheter iht refererte lover.

Vedrørende vedtatt WHO traktat/fullmakt vil de tre i kraft ved truende pandemier og omfattende tiltak, mer enn under pandemien i 2020, vil da kunne settes i gang. Truende pandemier defineres da av WHO, som er en hovedsakelig privatfinansiert organisasjon eid av legemiddelindustrien. Skal da en gruppe forretningsfolk kunne sette vår Grunnlov tilside?

Garantert, dette har ikke våre politikere fullmakt til å godkjenne traktater som strider mot Folkesuverenitet, Grunnlovene referert til, menneskerettighetslover, samt Nurembergkodene.

Konklusjon:
Det er alvorlig at politikeren nå gir seg selv adgang til å omgå folkets rettigheter, som iht Folkesuverenitet og Grunnlov er langt utenfor politikernes fullmaktsområde. Vi krever bøteleggelse og at nevnte nye Sivilbeskyttelseslov annuleres og at WHO traktat, godkjent 19.07.25 trekkes tilbake.

Folket aksepterer ikke og vil ikke rette seg etter påbud fra nevnte Sivilbeskyttelseslov og nevnte WHO traktat godkjent 19.07.2025. Iht Grl § 89 må begge saker opp til domstolsbehandling.

Arendal 29.07.2025

Folket aksepterer ikke og vil ikke rette seg etter påbud fra nevnte Sivilbeskyttelseslov og nevnte WHO traktat godkjent 19.07.2025.

Underskriftkampanje for å be om innbyggernes støtte og mening: https://www.opprop.net/anmeldelse_av_den_norske_regjering_og_stortingsflertallet_for_brudd_pa_norges_grunnlov_sin_tekst_og_fundament#a

ANMELDELSE fortsettelse.

AV STORTINGETS SELVAVTALEDE UNNTAKSREGIME OG MAKTOVERFØRING I STRID MED GRUNNLOVEN OG MENNESKERETTIGHETENE

Vi fremsetter med dette en formell anmeldelse av Kapittel VII A i Sivilbeskyttelsesloven, vedtatt 16. juni 2025 og trådt i kraft 1. juli 2025. Dette skjedde til tross for omfattende folkelig motstand og varsler om Grunnlovs- og menneskerettsbrudd.

HVILKEN INFORMASJON HAR DU FÅTT FØR VEDTAKET PÅ STORTINGET?

Kapittelet representerer et alvorlig maktovergrep og en fullstendig oppløsning av de rettsprinsipper som skal beskytte individet mot vilkårlig maktutøvelse i fredstid. Det gir regjeringen fullmakt til å gripe inn i befolkningens frihet, kroppslige integritet, eiendomsrett og rettssikkerhet – uten domstolskontroll, uavhengig gransking eller krav om reell nød.

Vi varsler derfor riksrettsansvar, menneskerettighetsbrudd og mulig internasjonal folkerettsstrid, og krever at loven oppheves og ansvarliggjøring iverksettes.

LOVEN KAN AKTIVERES I FREDSTID – SOM ØVELSE
I henhold til § 28 g kan lovens bestemmelser tre i kraft ikke bare ved krig, men også når myndighetene selv vurderer at «rikets selvstendighet er i fare» – eller under dekke av øvelse.

Dette betyr at:
– Hele det norske folk kan trenes i lydighet
– Tvang, beslag og kontroll kan iverksettes uten reell nød
– Alle tiltak skjer uten domstolsprøving, uten krav til sannsynlighet, og uten krav til åpenhet.

SELVFRITAK FOR STATENS TRE ENHETER
Kapittel VII A fritar hele statsmaktens treenighet – den lovgivende (Stortinget), utøvende (Regjeringen) og dømmende (Domstolene) makt – fra konsekvensene av loven de selv har vedtatt.

I proposisjonens omtale av § 28 e fremgår det eksplisitt:
«Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt.»
Det samme gjelder for personer som er eller har vært statsborgere i land Norge er i krig med.

Dette bryter med Grunnlovens § 98 om at «alle er like for loven», og innfører i praksis et to-nivåsystem der folket underkastes et tvangsregime, mens de styrende fritas.

Et slikt selvfritak strider mot alle prinsipper i en demokratisk rettsstat, og undergraver tilliten til maktfordelingsprinsippet, som er grunnsteinen i Norges forfatning.

KONGEN GIR FORSKRIFTER – STORTINGET FÅR BARE BESKJED
Kapittel VII A gir Kongen i statsråd (regjeringen) rett til å skrive forskrifter uten Stortingets behandling, jf. § 28 b:
«Forskriftene skal meddeles Stortinget snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst tre i kraft 48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved opphold.»

Brudd på Grunnloven § 49 og § 75, som slår fast at lovgivende myndighet tilhører Stortinget.

Tillegg:
Grunnlovens intensjon er at Kongen skal beskytte nasjonens frihet, suverenitet og rettigheter – ikke sette dem til side. Se Grunnlovens § 9.
Når nesten alle paragrafer i Kapittel VII A begynner med «Kongen kan gi forskrift om …», innebærer det at Kongen gis en uavgrenset myndighet til å definere, begrense eller oppheve folks rettigheter.
Dette strider med Kongens plikt etter Grunnloven § 1 og § 3, og gjør hele kapittelet til et konstitusjonelt svik.

TVANGSTILTAK MOT BEFOLKNINGEN
Kapittelet åpner for en rekke tvangsmidler:
§ 28 c: Forbud mot å si opp eller bytte jobb uten tillatelse fra myndighetene
§ 28 d: Pålegg om å utføre arbeid – uavhengig av streik, sikkerhet, helse eller HMS-regler
§ 28 e: Pålegg om arbeidsplikt for alle mellom 18–72 år, med unntak for fiendeland-statsborgere
§ 28 f: Kongen kan sette forvaltningsloven og personopplysningsloven helt eller delvis ut av spill
§ 28 g: Plikt til forhåndsutpeking, øvelser, fysisk fremmøte, registrering og helseundersøkelser
§ 28 h: Opplysningsplikt uten taushetsplikt – alle må gi fra seg informasjon
§ 28 i: Behandling av sensitive personopplysninger – også automatisert og videreformidlet
§ 28 j: Erstatnings- og kompensasjonsregler – arbeidsgiver kan bli pålagt å betale

Alt dette kan skje uten varsling, samtykke eller reell begrunnelse.

§ 37 – STRAFF FOR NEKT
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 28 e, 28 g og 28 h.»
Dette betyr at:
Du kan fengsles for å nekte arbeidsplikt
Du kan fengsles for å utebli fra registrering eller øvelse
Du kan fengsles for å ikke gi fra deg helseopplysninger eller persondata
Din arbeidsgiver kan få foretaksstraff om du sier opp jobben uten tillatelse
Dette gjør det straffbart å si nei – også uten intensjon. Selv passivitet kan føre til straff.

LOVENS SYSTEMSVAKHETER
1. Utydelige vilkår for iverksetting (§ 28 a)
«når rikets selvstendighet er i fare, eller som ledd i en øvelse»
Dette gir myndighetene stor skjønnsmessig frihet til å definere hva som er «fare». Det finnes ingen krav om dokumentasjon, sannsynlighet eller trusselvurdering – og «øvelse» kan brukes som påskudd.

2. Kongen kan gi forskrift om alt (§ 28 b–i)
«Kongen kan gi forskrift om …»
Gjentas i nesten hver paragraf. Det innebærer at detaljer og begrensninger overlates til forskrift – altså uten demokratisk behandling i Stortinget, og med bare etterhånds-informasjon. Det betyr at folket ikke vet hva som gjelder før det er for sent. Tenk på fullmaktene som ble gitt i mars 2020 om Unntakstilstanden. HVILKE INFORMASJONER BLE GITT TIL INNBYGGERNE OG MED HVILKE BEVIS FOR DERES FULLMAKTER OG PÅSTANDER?

3. Ingen reell grense for varighet eller kontrollmekanismer
Det står at tiltak kan vare i inntil tre måneder, men Kongen kan selv endre varigheten ved forskrift.

Det finnes ingen klare regler for:
– Hvor lenge tiltak kan pågå totalt
– Hvordan eller når det skal evalueres
– Hvilke rettsmidler eller klagemuligheter folk har
– Hvem som kontrollerer maktbruken
Dette bryter både legalitetsprinsippet (§ 113) og proporsjonalitetsprinsippet (Grunnloven, EMK, SP)

4.Formuleringer som tillater unntak fra alle andre lover (§ 28 f og § 28 i)
«forvaltningsloven og personopplysningsloven helt eller delvis ikke skal gjelde»
«Kongen kan gi forskrift om automatisering, viderebehandling og tilgang til registre»
Dette åpner for full overvåking og automatisert saksbehandling – uten innsyn, samtykke eller krav til forholdsmessighet.

5. «Rimelig kompensasjon» og «så langt som mulig» (§ 28 j)
«så langt som mulig krav på rimelig erstatning»
Dette gir ingen reell garanti for erstatning, og utvanner rettighetene i § 105 i Grunnloven.

BRUDD PÅ GRUNNLOVEN
§ 1 – Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
Dets regjeringsform er innskrenket…….
Hvordan kan en regjering sitte med denne type fullmakter når de jfr. Statsformen i Grunnloven har innskrenket makt?

§ 2 – Menneskeverdet og rettsstaten
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Kapittelet setter individet under kollektiv makt, fjerner samtykke og overstyrer rettssikkerhet – i strid med selve grunnlaget for menneskeverdet og rettsstaten.

§ 49 – Folkets myndighet / Borgerrett (Utdrag)
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.
Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer.
«Folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget.»
Kapittel VII A overfører lovgivende myndighet til regjeringen via forskrift, og setter dermed folkestyret, borgerretten og Det representative demokratiet til side.

§ 75 – Stortingets lovgivende enerett (Utdrag)
Det tilkommer Stortinget
a. å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting;
b. å åpne lån på rikets kreditt;
c. å føre oppsyn med rikets pengevesen;
d. å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter;
«Stortinget fastsetter lover og bevilger penger.»
Loven tillater at regjeringen skriver forskrifter uten stortingsvedtak – og pålegger befolkningen plikter uten budsjettert erstatning.

§ 86 – Riksrettsansvar (Utdrag)
Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.
«Stortinget kan stille medlemmer av regjeringen for riksrett.»
Ansvaret for dette kapittelet ligger hos Storting og regjering. Anmeldelsen fremmes med grunnlag i denne bestemmelsen, samt at det er stortingsflertallet som har vedtaksrett og derved må anmeldelsen gjelde stortingsflertallet jfr. voteringsresultatet.
NB! Når et stortingsflertall har vedtatt en slik lov, hvordan tror du da at noen av dem vil kreve riksrett overfor en eller flere av sine kolleger? Når ble dette gjort sist?

§ 89 – Domstolskontroll
I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.
«Domstolene skal prøve om lov eller vedtak strider mot Grunnloven.»

Dessuten kreves at stortinget må følge:
§ 83.
Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner.

§ 92.
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
Hva nå, når stortingsflertallet vedtok første gang i 2020 at denne paragrafens tekst skal bli fravikelig?
§ 95.
Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig.
Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

§ 98 – Likhet for loven
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
«Alle er like for loven.»
Kapittelet gjelder ikke for Stortinget, domstolene og regjeringen – et klart brudd på prinsippet om likhet for Grunnloven.

§ 100. – Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
HVOR fungerer denne paragrafens tekst? Hvilken informasjon fikk vi innbyggere før den ble vedtatt av stortinget?

§ 102 – Vern om kropp og eiendom
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Vi påstår derved at «Ingen kan uten samtykke ransake legeme eller hjem.»
Kapittelet åpner for helsetiltak, registrering og kontroll uten domstolsvedtak eller samtykke.

§ 104 – Barnets beste
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
«Barn har krav på beskyttelse og omsorg.»
Det finnes ingen vurdering av barnets beste i påleggene, og ingen unntak for sårbare barn i lovteksten.

§ 105 – Ekspropriasjon
Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.
«Ved tvangsovertakelse skal full erstatning ytes.»
Kapittelet åpner for beslag og plikter uten garanti for erstatning – og med mulighet for å velte ansvaret over på private arbeidsgivere.

§ 110 – Personvern
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.

Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov.
Vi påstår derved at «Enhver har rett til beskyttelse av sine personopplysninger.»
Loven tillater fullstendig svekkelse av personvern, inkludert automatisert behandling og videreformidling uten samtykke.

§ 113 – Legalitetsprinsippet
«Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.»
Vi påstår at «Myndighetenes inngrep krever lovhjemmel og må være forholdsmessig.»
Kapittel VII A gir adgang til svært inngripende tiltak uten klar avgrensning, forholdsmessighet eller reell rettssikkerhet.

BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE
Kapittel VII A bryter med en rekke grunnleggende rettigheter Norge er forpliktet til å ivareta gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Dette gjelder både individuelle rettigheter og statens plikter overfor egen befolkning.

1. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

EMK artikkel 8 – Retten til respekt for privatliv og familieliv
→ Brytes ved pålagt registrering (§ 28 g), tvungne helseundersøkelser, og behandling av sensitive personopplysninger uten samtykke (§ 28 i).

EMK artikkel 9 – Tankefrihet, samvittighet og religion
→ Indirekte krenket ved tvangsdeltakelse i statlige oppdrag mot samvittighet.

EMK artikkel 4 – Forbud mot tvangsarbeid
→ Brytes gjennom § 28 e, som pålegger sivile arbeid uten samtykke, og § 28 f, som tillater overføring til annen virksomhet.

2. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP, 1966)
SP artikkel 7 – Forbud mot tvungne medisinske inngrep og nedverdigende behandling
→ Direkte brutt gjennom § 28 g (pålegg om helseundersøkelse og prøver), § 28 f (opphevelse av personvern), og § 28 i (automatisk behandling og registerføring).

SP artikkel 9 – Retten til frihet og personlig sikkerhet
→ Krenkes ved plikt til fremmøte og geografisk forflytning uten domstolsvedtak.

SP artikkel 17 – Vern om privatliv, familie og hjem
→ Brytes ved adgang til eiendom (§ 28 g) og plikt til informasjonsdeling uten taushetsvern (§ 28 h).

SP artikkel 26 – Alle mennesker er like for loven og har krav på beskyttelse mot diskriminering
→ Brytes ved at borgere fra visse land ekskluderes fra pliktene (§ 28 e), mens andre får plikter pålagt.

3. Barnekonvensjonen (BK)
Artikkel 3 – Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
→ Ignorert ved manglende unntak for barn og ungdom i § 28 g, og manglende vurdering av konsekvensene for familier.

Artikkel 16 – Ingen vilkårlig innblanding i barns privatliv eller familie
→ Krenket ved pålagt informasjonsplikt og adgang til opplysninger om familiemedlemmer uten vern.

Artikkel 37 – Vern mot vilkårlig frihetsberøvelse og grusom behandling
→ Brytes indirekte gjennom pålegg om deltakelse, fysisk oppmøte, og fravær av klagerett.

4. ILO-konvensjoner (arbeidsrett og beskyttelse)
ILO konvensjon 29 og 105 – Forbud mot tvangsarbeid
→ Direkte brutt ved at sivile pålegges arbeid uten frivillig avtale (§ 28 e), og uten beskyttelse ved sykdom, samvittighet eller farlige forhold.

ILO konvensjon 192 – Beskyttelse av helsepersonell og velferdstjenester
→ Brytes ved at ansatte i slike sektorer kan overføres og utkommanderes uten hensyn til faglig eller psykisk belastning (§ 28 f).

5. FNs menneskerettighetserklæring (UDHR, 1948)
Artikkel 3 – Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet
Artikkel 5 – Ingen må utsettes for tortur eller grusom behandling
Artikkel 12 – Retten til privatliv og hjem
Artikkel 23 – Retten til fritt valgt arbeid, rettferdige arbeidsvilkår og beskyttelse mot arbeidsløshet

Alle disse er i varierende grad brutt gjennom Kapittel VII A, der staten gis makt til å:
– pålegge arbeid, forflytning og fysisk fremmøte
– bruke sensitive opplysninger uten samtykke
– påføre økonomisk ansvar på arbeidsgiver uten rettslig prøving
– gjennomføre tiltak uten varighet, varsling eller kontrollmekanismer

KONKLUSJON
Kapittel VII A bygger på fullmakter som bryter med kjerneverdiene i alle sentrale menneskerettighetsinstrumenter.
Det finnes ingen reell adgang til protest, klage, kompensasjon eller domstolsprøving – og det finnes ingen øvre grense for varighet, intensitet eller myndighetsmakt.

Dette er uforenlig med en demokratisk rettsstat og strider med Norges Grunnlov og i for Norge bindende traktater om Menneskerettigheter / internasjonale forpliktelser overfor innbyggerne.

Lovteksten er vagt formulert, med åpne fullmakter og uklare grenser. Det gir rom for vilkårlig maktbruk uten innsyn, ansvar eller rettssikkerhet for befolkningen.

Kapittel VII A i sivilbeskyttelsesloven er ikke beredskapslovgivning – det er systemlovgivning for kontroll i fredstid.

Dette kapittelet:
– Overfører makt fra Stortinget til regjeringen
– Fratar folket rettssikkerhet og likhet for loven
-Bryter med Grunnlovens verdigrunnlag og maktfordelingsprinsipp
– Gjør unntak for de styrende – og rammer bare folket

Vi krever at Kapittel VII A:
– Oppheves i sin helhet
– Utredes av uavhengig gransking
– Fører til riksrettsansvar for involverte beslutningstagere

Vi stiller oss ikke til disposisjon for eksperimentell tvang, helseinngrep eller eiendomsovertakelser uten dom, samtykke eller reell nød.

Norges Grunnlov er en Samfunnskontrakt som skal beskytte landet vårt og samtlige innbyggere MOT de som besitter den lovgivende makt ved stortinget FOR vårt lands innbyggere! For øvrig sies det tydelig (slik jeg forstår teksten) at en regjering IKKE kan besitte fullmaktslover:
Kort om lova – Sist endra 27.05.2025

Grunnlova er den øvste lova i Noreg, og inneheld dei sentrale reglane for statsstyringa, dei øvste statsorgana (Kongen og regjeringa, Stortinget og Høgsterett) og grensene for statens makt overfor innbyggjarane.

BRYTER SIVILBEREDSKAPSLOVEN MED VÅRT LANDS HØYESTE RETTSKILDE?

Fjernes vår #Borgerrett / #folkesuvereniteten og #Menneskerettighetene?
Vår #Borgerrett og Den lovgivende makt hentet fra Grunnlovens kap. B og C.:
§ 49. (utdrag)
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.
Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer.

HVA ER innbyggerne (ved velgerne) sin Borgerrett og lovgivende makt, slik du kan lese den her? ER sannheten at stortingsflertallet IKKE ønsker innblanding og hindrer velgerne å få utøve sin Borgerrett og utøvende makt ved stortinget? Hva med den nye (og gamle) utgaven av Valgloven? Bryter den også med Grunnlovens fundament og verdi / funksjon?
Kan vi velgere KREVE noe jfr. Grunnlovens tekst?

Det sies bl.a. i linken over at vår Konge er landets øverste sjef. Men HVA betyr da teksten i §§ 9 og 49?
§ 9.
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Det ER stortingsflertallet som i dag kommer med forslag og vedtar lover mm., mer kan du finne vedrørende dette om stortinget i Grunnloven, men viktig å tenke på:
§ 76.
Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten av dets egne medlemmer eller av regjeringen ved en statsråd.

Etter at forslaget der er antatt, skal ny deliberasjon finne sted i Stortinget, som enten godkjenner eller forkaster det. I siste tilfelle skal forslaget, med de av Stortinget tilføyde anmerkninger, på ny tas under overveielse av Stortinget, som enten henlegger forslaget eller antar det med de nevnte anmerkninger.
Mellom hver slik deliberasjon må det gå minst tre dager.

§ 82.
Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.

Hva sier / mener andre stortingspartier SOM HAR VEDTATT DETTE LOVVERKET? Hva med de nye partiene og i særdeleshet Høyesterett? FØLGES SAMFUNNSKONTRAKTEN av sittende regjering / stortingsflertall og rettsstaten Norge vedr. velgernes lovgivende makt og Borgerrettigheter??

§ 91.
Statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.

Kan disse etater redusere Grunnlovens verdi og funksjon, herunder vedtatte paragrafer om samme samt Menneskerettigheter, selv om de er vedtatt av et stortingsflertall?
Kan Menneskerettsloven / FNs Verdenserklæring brytes av en konvensjonspart, her Norges storting?

ER VI FOLKET de eneste som poengterer og kjemper for landets Grunnlov?
HVOR ER DU?
§ 92.
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

Denne paragrafens tekst fikk vi slik den her står her i 2014. Allerede i 2020, vedtok stortingsflertallet første gang at denne Grunnlovsteksten / paragrafen skal kunne fravikes, samt deler av flere paragrafers tekst -når det passer dem! Dette kan vedtas andre gang etter valget i 2025!

Denne underskriftskampanjen fornyet vi nylig, hvor vi KREVER at velgerne skal høres og at §§ 92 mv. ikke kan fravikes og 113 IKKE godkjennes forandret: https://www.opprop.net/mulig_forandring_av_grunnlovens_113_og_fravikelse_av_ymse_menneskerettighetsparagrafer

Link til Norges Grunnlov:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17?q=Norges%20Grunnlov
Denne linken fører deg til Lovdata slik at du selv kan gå inn (høyreklikk linken, og få hele Grunnloven opp i ny fane) og lese selv.

Et midlertidig forslag til anmeldelse samt grunnlag for vårt KRAV om at saken må behandles i Høyesterett:
ANMELDELSE – Tusen takk til @Hege Tanita Slettum og @Glenn Ager-Wick for deres fantastiske hjelp med utforming osv!

Så langt har vi kommet med forslagene som skal offentliggjøres og KREVES behandlet av domstolene og særlig Høyesterett! Vi minner om hva som skjedde etter stortingsvedtakene i mars 2020, hvor bl.a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) overstyrte Norges Grunnlov, herunder Rettsstatens, Borgerrettighetenes og Menneskerettighetenes funksjon til fordel for vedtak truffet av stortingsflertallet hvor de ga regjeringen fullmakter! HVA ER GITT AV BEVIS FOR DERES PÅSTANDER DA ELLER SIDEN?

Dine innspill verdsettes: ingar.56@protonmail.com

#Folkebevegelsen Vi folket ( https://vi-folket.com ) for folkestyre og Norges Grunnlov, ønsker deg og dine en riktig god fortsettelse av uka med positive tanker om mulige løsninger for vår felles fremtid med Norges Grunnlov (unntatt § 115) som vårt felles fundament!!;-)Ingar 

#Grunnloven – #Menneskerettigheter – #Borgerrettigheter – #Menneskerettsloven

Del dette: